Villa Leveld
Villa Leveld (Bessheim) hadde adresse Fridtjof Nansens vei 18. Huset lå, Ifølge Sefrakregisteret, mellom det som i dag er Fridtjof Nansens vei 20A og 20B.
Eiendommen ble utskilt fra Fornebo hovedgård i 1898. Maleren Gerhard Munthe og hans kone, tekstilkunstneren Sigrun Munthe, reiste da sitt hjem her. Både eksteriør og interiør var omtenksomt planlagt og utført. Munthe ville vise at man med enkle midler kunne skape noe med estetisk kvalitet og samtidig sørge for at norske tradisjoner ble ivaretatt. Interiørets fargevalg springer ut av hans ideer om en særegen norsk fargeskala.
Ifølge Sefrakregisteret ble Huset bygget i 1915.
Ifølge Store norske leksikon ble huset bygget i 1898/1899. Arkitekt var Magnus Poulsson.
I Munthes tid, og lenge etter, var stedet malt i en vakker, varm gulfarge.
Huset ble sterkt skadet ved en brann våren 1981 (1982?) og ble senere revet.
Da det i 2016 ble oppført åtte tomannsboliger omtrent der Leveld tidligere lå, fikk veisystemet som betjener husene navnet Munthes plass.
På Lagåsen var det omkring år 1900 en gruppe intellektuelle som ble kalt Lysakerkretsen.
Se egen omtale. Gerhard Munthe hørte til denne kretsen.
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112
Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum 1872−2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Kan studeres på Bekkestua bibliotek
Mer om Gerhard Munthe
Gerhard Munthe ble født 19. juli 1849 på Skanshagen i Elverum i Hedmark og døde 15. januar 1929 i Bærum i Akershus.
Foreldre var distriktslege Christopher Pavels Munthe (1816−1884) og Christine Margrethe Pavels Aabel (1827–1887). Han giftet seg i 1886 med Sigrun Sandberg (1869−1957). Ekteskapet ble oppløst i 1919. Gerhard Munthe var bror av forfatteren Margrethe Munthe (1860−1931). Han var fetter av skuespilleren Hauk Aabel (1869−1961).
Munthe ble i 1870 elev ved Eckersbergs malerskole og studerte under Julius Middelthun på Tegneskolen. I Düsseldorf i 1874–1876 mottok han sterke inntrykk av Andreas Achenbach og sin slektning Ludvig Munthe. Senere studerte han i München i 1877–1882, der han var opptatt av de gamle nederlendere.
Ved siden av mer konvensjonelle tyske atelierarbeider malte han om somrene i Norge skildringer av østlandsk natur og arbeidsliv, særlig med motiv fra Elverum, Øylo i Valdres og Vestfold. Noe av et koloristisk gjennombrudd ble hans Nevlunghavnbilde (1880).
Etter hjemkomsten til Norge 1882 malte han hovedverker i norsk naturalistisk landskapskunst som Etter regn (1883), Høyonn (1884), Aften i Eggedal (1888), Bondehagen (1889), og ypperlige akvareller som En husmannsplass og Vår (begge 1889). Etter 1904 hentet han også gjerne emner fra høyfjellet og fjelldalene, malt med bredere pensel og sterkere dramatisk virkning.
Dekorativ kunst
En gang i tidsperioden 1891–1892 var Gerhard Munthe i kontakt med ledelsen for Porsgrunds Porselænsfabrik (PP). For PP tegnet han flere dekorer, men det var bare en av disse som kom i produksjon – Blaaveis – også kalt «Maleren Munthes Mønster». Motivet ble malt for hånd på det uglaserte porselensserviset «Facon Meissen». Det drøyde til omkring 1900 før Munthe igjen tegnet dekorer for PP, men denne gang var det seks sagamotiver. Ingen av hans motiver ble noen større salgssuksess. Blaaveis gikk ut av produksjon i 1907 og de andre i tiden rundt 1925.
Tekstile arbeider
Gerhard Munthe viste interesse for eldre norsk tekstilkunst omkring 1870. Spesielt var det åklær og billedvev som fascinerte ham. Men det var først da kona Sigrun begynte å veve, at han tok tak i oppgaven. Munthes første mønstre var åklemønster. Han utstilte sine første mønstertegninger på Landsutstillingen i Skien i 1891. Til Sort- og Hvidt-utstillingen i Christiania i 1893 laget han flere dekorative kartonger til tepper. De første teppene vevde kona Sigrun, men senere ble de vevet profesjonelt hos Den Norske Husflidsforening i hovedstaden.
I 1898 opprettet Jens Thiis, direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, vevskolen Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Vævskole. Munthe solgte flere av sine mønstre til skolen. I 1900 mottok Munthe gullmedalje på verdensutstillingen i Paris for tepper utført ved vevskolen.
Snorre og Draumkvæde
Et av hovedverkene i norsk bokkunst omkring år 1900 var Snorre Sturlason – Norges Kongesagaer. Gerhard Munthe utformet bokbind, vignetter, forsatsblad og illustrasjoner. I tillegg illustrerte blant andre Erik Werenskiold, Halfdan Egedius, Eilif Peterssen og Christian Krohg deler av verket. Da Snorre ble utgitt i 1899 ble boken ansett for å være så viktig at den fikk statsstøtte, og i 1900 ble en «Nationalutgave» trykket i 70 000 eksemplarer.
Et annet viktig bidrag til bokkunsten var Munthes Draumkvæde – Et digt fra Middelalderen. Boken ble utgitt av Foreningen for Norsk Bogkunst i 1904. Etter hans død utkom Folkeviser (1933). Han tegnet også ex libris og annet bokutstyr.
Interiører og utsmykninger
Munthes betydeligste romdekorasjon var utsmykningen av Håkonshallen i Bergen (1910–1916, ødelagt i 1944), dessuten hans eget hjem Leveld på Lysaker, Eventyrrommet i Holmenkollen turisthotell (ca. 1895, brent i 1914), tre saler i Kunstindustrimuseet i Oslo (1903) og andre steder. Dekorative veggfelter har han blant annet malt i Oslo Børs (1912) og på Ekeberg i Enebakk (1915).
Mer om Magnus Poulsson nederst på siden om Gullia.
Kilder:
Lønnå, Finn. (1981) Utparsellering av Fornebo fra 1890 og utover. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 23. Finnes på bibliotekene i Bærum.
Velkommen til Lagåsen (plakat). Fornebo Vel. Bærum kommune
